Jeg sitter for meg selv ved data og kommer igjen til å tenke på hva som skjer med folk flest. De starter livet med en drøm og ett mål, ettersom tiden går forsvinne gnisten og målet blir plutselig bare en tanke om noe man ¨skulle¨ha gjort.
Hvorfor er det som det er? Det virker som folk også etterhvert som de blir låst fast av daglig livet med jobb og andre ting tar til takke med det. Ser mange av mine venner som hadde store håp for sine liv. Flere som ville gjøre det stort, reise, toppidrett etc... Men som nå har 37,5 timers arbeidsuke og fyller helgene med alkohol for å glemme sin egen virkelighet. Hva hvet jeg men man skal vel ikke kaste bort livet på noe man ikke liker? Jeg tenker at livet er for kort til å ikke trives.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar